Finnskogens hus, museum med museumspark på Svullerya
Norsk Skogfinsk Museum er en konsolidering av fire eldre kulturverninstitusjoner som arbeidet med skogfinsk historie og kultur: Gruetunet Museum (etablert 1942), Finnetunet (etablert 1942), Austmarka Historielag (etablert 1977) og Åsnes Finnskog Historielag (etablert 1990). Disse fire institusjonene stiftet Norsk Skogfinsk Museum i desember 2005.
Museet har store samlinger, men har hittil ikke hatt egnede og store nok lokaler til å oppbevare samlingene på ett sted, og til å formidle og tilgjengeliggjøre samlinger og kunnskap for skogfinnene selv, for forskning, skoleverket, myndigheter og for publikum generelt.
Museet har arbeidet med planer for museumsbygg siden slutten av 1990-tallet, og mer målrettet siden 2013. I 2017 ble det gjennomført en åpen arkitektkonkurranse der det kom inn 203 utkast, fra 17 forskjellige land! Vinnere fra en enstemmig jury ble tre arkitekter fra København; Filip Lipinski, Hanna Johansson og Jurás Lasovský, med bidrag til illustrasjoner fra Andrea Baresi fra Milano.
Dronninga landskap er engasjert av arkitektene som samarbeidspartner på landskapsarkitektur
Formålet med bygget er et fullverdig museumsbygg som Norsk Skogfinsk Museum helt mangler i dag. Bygget blir den nasjonale arenaen for dokumentasjon, bevaring og formidling av historien og kulturen for den nasjonale minoriteten av skogfinner. Formidlingen vil rette seg mot både det generelle norske samfunnet og den nasjonale minoriteten selv, samt personer og miljøer utenfor Norge. Bygget skal være et samlende ressurssenter for interesse, dokumentasjon og forskning omkring skogfinnene nasjonalt, og være et naturlig knutepunkt for internasjonale interesser og samarbeid omkring det skogfinske i Norden. Bygget skal skape god sikkerhet og gode forhold for museets forvaltning og formidling av samlinger og kunnskap.
Bygget er en hybrid mellom skog og hus og vekker nysgjerrighet og oppdagelseslyst hos forbipasserende. Huset framstår som et svevende tak på trestammer der ute og inne nærmest grensløst flyter sammen til ett. Muséet består av to deler; et stort tak og en fasade av trepæler. De to delene symboliserer en symbiose mellon bygning og skog. Fasadens pæleskog gir bygningen et unikt uttrykk og den besøkende får følelsen av å være inne i en tett skog. På avtand framstår pæleskogen som et skogsbryn. Når man nærmer seg åpner pæleskogen seg opp som en lysning som elegant avslører hovedentréen. Vel inne i muséet kjenner man seg omgitt av høye stammer og lyset filtreres inn og gir et vakkert lysspill.
Det nye museumsbygningen plasseres i nærheten av og vest for Svullrya sentrum, mellom Storbergsvegen og elva Rotna, nord for fylkesveg 201 Finnskogvegen. Fra det nye museumsbygget vil det være visuell kontakt med Finnetunet øst for Rotna.
Hoveddelen av prosjektområdet utgjør i dag en gruslagt P-plass omgitt av skog med både tørt og noe fuktig preg. Området er delvis flatt, og mildt skrånende mot Rotna i øst og mot et nordsørgående dalsøkk i vest. Området er i dag ubebygget, bortsett fra et bolighus som eies av Norsk Skogfinsk Museum. Nord for prosjektområdet er det private boliger. Den midtre delen er i dag et åpent areal som har vært benyttet til opplagsplass for tømmer og parkering. Området i vest og øst består av blandingsskog med skogsbunndekke. Skogen består av hovedsakelig furu og bjørk med innslag av selje og rogn, med lyng- og gressdekke som bunndekke.
Hovedkonseptet handler om å gjenskape eller ivareta den stedegne skogsnaturen inntil bygget, slik at bygget omgis av slanke furuer, som er så typisk for området. I partiet ned mot Rotna er forholdene litt mer fuktige, så her er det mer innslag av løvtrær, som bjørk. Den lokale blåbær- og tyttebærlyngen forsøkes beholdt i utformingen. Nye stier skaper mulighet for turveirunder, og stiene binder sammen områder for aktiviteter og opplevelser på utsiden av bygningen.
Bygg og park er nå ferdig prosjektert og klargjort for anbud med totalentreprise.
