Der storby møter marka

Elveparken

Det rennende vannet danner en blågrønn logikk i kulturlandskapene, som er veldig tydelig på Romerike. Nitelva renner sørover, og gjør nedre del av Nittedal til et vannrikt, meandrerende flodlandskap. Elveparken skaper vakre rammer rundt idrett og utdanning. Elveparken knyttes til sentrum på tvers av rv 4. Elveparken vil har sambruk med skolen, siden det her er god plass til ridning, baner, alle slags ballspill og padling.

21 fiskearter

Nye turveier langs elva opparbeides som brede, gruslagte promenader, som et ledd i folkehelsa. Å gå er en uteaktivitet med lav terskel. Turveiene gjør at vi kan oppleve et variert dyre-, fugle- og planteliv. Turveiene kan på lenger sikt føres helt ned til Lillestrøm, så man kan sykle fra by til by langs de store elvene i Nedre Romerike. Nitelva har en viktig økologisk funksjon som leveområde og spredningskorridor for en rekke arter. Her finnes de fleste av Norges ferskvannsfisker, og 21 arter er registrert. Det viser seg at fisking er blir en sunn aktivitet for unge gutter som faller ut av skolesystemet. Interessen for naturfag vekkes gjennom forståelsen av sammenhengende med fisken i det reine vannet i naturen. Det lages derfor fine fiskesteder som et ledd i pedagogikk og integrering.

Bekkesleng på Rotnes

Mens Nitelva er en sakterennende flod fra nord tll sør, springer Ørfiskebekken ut som en rein og klar kilde fra Marka i vest der den renner sakte gjennom den nye stasjonsbyen i øst. Ørfiskbekken, som egentlig er stor som ei å eller ei lita elv, har allerede en viktig rolle i dagens sentrum. Nå skal den danne premiss for en helt ny by og får en enda klarere hovedrolle i videre utbygging på Rotnes. Nye gater og bygninger skal henvende seg mot bekkeparken, som også vil fungere som flomveier i et våtere og varmere klima. I dag brukes bekken som en liten, urban park, som det er populært å lufte bikkja i. Vi utvider bekkeparken om til en lengre blågrønn promenade med slakere bredder, bredere promenader, mer grønt og flere benker. Her i bekkeparken kan man gjøre en bekkesleng hver kveld.

Parkgater

Veiene opparbeides til gater når tettstedene urbaniseres til byer. Styrkeforholdet er snudd om fra bilismens tidsalder, da alt var utformet på bilismens premisser, med meget gode forhold for bil og dårlig forhold for gående, syklende og kollektivtrafikken. Nå blir det motsatt med brede beplantede fortau, brede sykkelstier og egne kollektivfelt. Privatbilen tillates i mange gater, men på de gåendes og på stedets premisser for å gjøre trafikken sikrere og tryggere. I tillegg beplantes alle gatene for å lage vakre og sunne byrom i stedet for grå samferdselskorridorer. Vi har utarbeidet et hierarki for gatenettet; fra den brede avenyen (RV 4), via hovedgata på 40 m (Mattias Skytters vei) til Kollektivgata (Stasjonsgata) på 40 m og sidegatene eller sykkelgata på 15 m, til de gruslagte promenadene langs Nitelva på 5 m.