Utsiktspunkt Vettisfossen

  • Sted

    Vettisfossen, Utladalen i Årdal

  • Prosjekt

    Utsiktspunkt, sikring og revegetering

  • Oppdragsgiver

    Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen

  • År

    2020-2023

  • Landskapsarkitekt

    Dronninga landskap

  • Arkitekt

    Dronninga landskap

  • Konstruksjoner

    Dipl.- Ing. Florian Kosche

  • Geoteknikk

    Tore Valstad

  • Entreprenør

    Ekehaug Maskin AS, Gjeraldstveit Mekaniske AS

Utsiktspunkt Vettisfossen

Utsiktspunktet ved Vettisfossen

Vettisfossen har et fritt fall på 275 meter og er Nord-Europas høyeste uregulerte fossefall. Fossen ble fredet allerede i 1924.

Utkikkspunktet ved toppen av den vakre Vettisfossen er et populært stoppunkt for turgåere, og ligger langs en av de mest trafikkerte turveiene i Jotunheimen. Langs gjelkanten er det satt opp et gjerde og en utkikksplattform mot fossen. Konstruksjonen av treverk er imidlertid i svært dårlig forfatning. I tillegg er det begrenset utsikt til selve fossen fra plattformen. Området rundt utkikkspunktet bærer også tydelig preg av folk som søker enda bedre utsikt til fossen.

Rampen og gjerdet ut mot Utladalen er i en slik forfatning at innretningene må erstattes av et nytt anlegg. Vettisfossen har en slik attraksjonskraft at fjerning ikke er aktuelt. For å gjøre
området sikrere og for å forebygge skader på vegetasjon og terreng må det settes i verk tiltak. Dronninga landskap har ledet et team som har gjennomført alle faser fra mulighetsstudie, skisse- og forprosjekt, til detaljprosjektering og byggeoppfølging.

 

Farlig gjelkant

I løpet av forprosjektet ble det avdekket at den utkragede gjelkanten mellom fossen og utsiktspunktet er et farlig område å ferdes i. I tillegg til å fornye utsiktspunktet ble det også viktig
å tilrettelegge for at turgåere holder seg på trygg grunn og ikke trekkes mot den farlige gjelkanten. Hovedformålet med tiltaket var sikring mot kanten av juvet. Like viktig var det at en måtte unngå unødig store inngrep i landskapet. Utladalen er verna som landskapsvernområde i samsvar med naturmangfoldloven. Det innebærer at nye tekniske inngrep er underlagt særs strenge vurderinger.

Geologi og grunnforhold

Berggrunnen på stedet er gjennomsatt av subvertikale sprekker tilnærmet parallelt med stupet der utsiktspunktet er plassert. Det ble derfor valgt en fundamentløsning der konstruksjonen spennes fast i berggrunnen fem til sju meter innenfor kanten. Åpne sprekker og løse blokker nærmere kanten vil derfor ikke påvirke fundamenteringen. Fundamentene er forankret med innstøpte bolter som samtidig syr sammen bergmassen i innspenningen av konstruksjonen.

Nytt utsiktspunkt

Plasseringen av det nye utkikkspunktet er noe justert sammenlignet tidligere utsiktspunkt; Det er trukket litt til siden og rotert mot fossen. Formålet med denne justeringen var at det da ble liggende enda litt lavere i terrenget, slik at det ble mindre synlig sett nedenfra, samtidig som det gir bedre utsikt mot selve fossen.
Det nedtråkkede området rundt konstruksjonen revegeteres samtidig ved bruk av stedlige masser og vegetasjon.
Utkikkspunktet er en konstruksjon i stålplater som krager ut og ned mot gjelkanten, der hele fossen er synlig, og som er forankret i fast fjell i bakre kant. Tette sidevegger sørger for sikkerhet og skjerming, og trinn i gulvet er sittekanter og gjør at man kommer lengre ned slik at man ser fossen bedre. Konstruksjonen er utført i cortenstål, slik at den får en naturlig patina som preges av klimaet i området.
Selve utkikkspunktet kan beskrives som en forlengelse av stien helt frem til stupkanten. Konstruksjonen skal ikke fremstå som en stor utkraging, men oppleves som en tilrettelagt konstruksjon som gir mulighet for å gå helt frem til kanten på en trygg måte slik at man får se hele fossen. Målet er at konstruksjonen tilbyr den best mulige utsikten mot fossen, samtidig som den fremstår som en enkel og elegant konstruksjon.
Konstruksjonen er utformet i et tett samarbeid mellom geolog, ingeniør, arkitekt, landskapsarkitekt og entreprenører for å optimalisere plasseringen. Det er vektlagt å begrense fotavtrykket, men samtidig plassere fundamentene på trygg berggrunn.
Utsiktsplattformen er nå det sikreste stedet langs fossejuvet. Den er forankret så langt tilbake fra kanten at blokker kan falle ut under plattformen uten konsekvenser for de som måtte befinne seg på den. Det kan man ikke noe annet sted langs kanten av fossejuvet.

Flytting av stien langs gjelkanten

Det er tatt utgangspunkt i at all ferdsel utenom stien er på eget ansvar, men at stien følger en trygg og naturlig trase frem til utsiktspunktet som er godt sikret. Det er mange løse blokker og betydelig overheng langs kanten av stupet. Området der den nye stien og utsiktpunktet anlegges tilfredsstiller byggeteknisk forskrift, krav for sikkerhetsklasse S2 (skred med returperiode større enn 1000 år). Sårene i landskapet ved etablering av ny sti er revegetert med lokale materialer, og dagens «villstier” er på samme måte revegetert. Langs kanten er det montert et enkelt rekkverk av stolper og wire som følger ny tilbaketrukket posisjon for stien frem mot utsiktspunktet. På denne måten blir besøkende ledet til trygg ferdsel med minst mulig inngrep på stedet. Det er også satt opp infoskilt om faren.

Ved utsiktspunktet og til begge sider er det utført spettrensk og sikring med bergbolter av løse blokker for å tilfredsstille kravet om sikkerhet mot skred.

 

Skilting

Det er etablert enkle, men tydelige skilt som opplyser om fare ved ferdsel langs stupkanten, og med oppfordring om å benytte stien helt frem til utsiktspunktet. Det blir også orientert om geologien i området, med den store utkragede bergkanten i juvet som følge av erosjon.

Konstruksjon og materialer

Konstruksjonsprinsippet har fulgt de stedlige geotekniske forholdene og den ønskede funksjonelle utformingen. Konstruksjonens oppleggspunkter er trukket tilbake fra bergkanten for å unngå svakheter i fjellet. Fra oppleggspunktene krager konstruksjonen ut mot fjellkanten.

Konstruksjonen er utformet slik at alle deler er løftet med helikopter og montert på stedet.